Bechterew


   
   

h p i - THERAPIE

   
     

Puste

   
     

Du er ikke kommet på avtalen som vi hadde. Hva er grunnen? Eller har jeg glemt noe? Skulle jeg ringe deg en gang til?

Jeg husker ikke, om vi avtalte noe som det. Jeg skrev i timeboken min at vi skulle møtes og så reiste jeg til Freiburg in Breisgau.

Jeg var nokså sent, men rett i tid allikevel. Jeg sette meg uten fordi du liker å røke før vi gjør noe.

Websiden min ligger stille siden uker og Google har derfor sunket websiden. Den var på erste siden på plass 3 og 4, men nå er siden på tredje siden igjen.

Jeg sa det til en Nederlender og han sa at Google synes at websiden må beveges, ellers er de ikke lenger vert til å være på første plassen.

Jeg hadde ingen strom i huset så jeg kunne ikke jobbe om natten og derfor har jeg sovet mye. Nå har jeg strom igjen fordi jeg flyttet.

Det var ikke lett til å finne et sted hvor jeg kønne bo, fordi jeg tjener fortsatt ingen penger. Jeg jobber om dagen og om natten, men tjener ennå ikke med det.

Det er alt kjærlighetsarbeid som jeg synes er viktig, fordi pasjenter i koma må få sjansen til å komme seg på beina igjen og de får denne sjansen bare når de blir behandlet annerledes enn de blir behandlet nå:

Det er et stort spørsmål hvorfor ingen har finnet ut hva som hjelper pasjenter i koma til å komme seg på beina igjen til nå.

Jeg må si, at jeg har heller ikke tenkt på behandlingen av pasjenter i koma til jeg kom i kontakt med den. Og det var hnc som læres i Aulendorf i Tyskland som ga meg nøkkelen til å få det til å behandle pasjenter i koma heling stimulerende.

Siden at jeg møttet pasjenter i koma, kann jeg ikke gjøre noe annet enn tenke om behandlinger som de trenger. En av de første spørsmålene som jeg hadde var: "Hvorfor kommer ikke impulsen i muskelen, sjølv om det physiske er i orden?"

Fordi det er slik, er det ikke physiske som er grunnen, at pasjentene ikke kan bevege seg og må det være funktionen som ikke stemmer.

Kinesiologien har funnet en metode til å forbedre funktionen og hvis en bruker den i behandlingen av passjenter i koma, så oppdager man, at det går bedre med pasjentene.

Langsomt skal pasjenten finne hvordan han må bevege seg og det er det kjekkeste som jeg har opplevet. Og dengang da pasjenten sluttet munnen som svar på spørsmålet mitt, var jeg himmelfallen.

Det var etter at jeg behandlet pasjenten nesten et år og desverre fikk jeg ikke sjansen til å fortsette behandlingen.

Det var ikke pasjenten som ville det, men jeg klagte til direktøren av huset at noen av hans personal ikke gjørde jobben sin riktig og så fikk jeg forbud til å besøke pasjenten.

Siden den dagen forsøker jeg til å få tillatelse igjen, men domstolen gir ingen svar. Jeg skrev brev og mails men får ingen svar som hjelper pasjenten.

Som på det nederlandske Konsulatet i Innsbruck. Jeg var i Innsbruck for å informere der at det finnes hpi-terapi for pasjenter i koma, etter at Prins Friso var der.

Han var ikke lenger der, men jeg hadde skrevet en mail til ambassaden i Wien og jeg lurte på om de hadde fått den, fordi jeg fikk ingen svar.

I nederlandske Konsulatet traff jeg en kvinne som ikke ville ringe den nederlandske ambassade i Wien for å spørre om de hadde fått mailen min, men etterpå kom jeg i bygda til en bank som hadde et skild med "norsk Konsulat" og jeg kønne ikke annerledes enn gå inn.

Etter 4 år i Norge har jeg gode minner og jeg ville spørre, hva de skulle ha gjort, hvis jeg hadde sent en mail til ambassaden i Wien og ikke hadde fått svar.

Jeg var veldig heldig, at jeg traff hele gode kvinner, som hjelpet meg. De ringte den nederlandske ambassade i Wien og fikk høre, at alle mails kommer til dem og at de får svar.

Mine mails er very special. De handler om pasjenter i koma og de får ingen svar. En mail fikk svar, jeg fikk en annen mailadress for å sende mailen til.

Og svaret av denne adressen var en automatisk Takk! Ingen reaksjon på informasjonen som jeg leverte med mailen.

Og alle pasjenter i coma skulle behandles for å få dem på beina igjen og det ser ut som ingenting er gjørt.

Brevet som jeg sendte til Dronningen var levert på slottet og i stedet for å få en mottaglesesbrev ble jeg satt i politi celle for å sitte der i 3 dager.

Fordi for 4 år ble jeg i Den Haag kjørt på av en gut på en moped som ikke hadde noe lys på og derfor har rettet dømmet meg.

Jeg klagte på dommen, men hørte ingenting annet om det enn om det ble sent til Den Haag igjen for å sjå på saken på nytt.

Det ser ut, at saken var ikke sett på på nytt fordi jeg var sett i cellen. Tre dager, nok for ikke kønne feiere Dronningendagen eller 60-ås bursdagen som jeg ville feiere.

Livet er underlig. Jeg opplever mye, som jeg har aldri tenkt å oppleve. Det er det samme med pasjenter i coma. De forsøker til å få bevegelse i mennesker som er i livet sitt, men det ser ut, at disse menneskene er ennå mindre i bevegelse enn pasjenten.

Mange pasjenter får det til at de blir i livet, sjølv om de blir behandlet dårlig. Noen ganger er de lageret slik, at de får hele røde steder på beina f.eks. men de klarer til å få huden intakt.

Det kann bare være slik, fordi de har forendret huden sin. Den livstarre har forendret systemet slik at huden er såpass at den skal bli hel hvis ingen pleiefeil er gjørt.

Mange tror, at pasjenter i koma føller ingenting, men det er ikke sant. Fordi situasjonen var livsfarlig, har systemet forendret seg slik at pasjenten kan springe fort med en gang, hvis faren er ikke lenger der.

Gjennom denne reaksjonen ble spenningen gjørt vekk fra jorden og denne tilstanden er grunnen, at pasjenten ikke kan bevege seg. Hvis han blir forbunnet med jorden igjen, sø blir det mulig til å bevege.

Menneske kan bare bevege seg i forholdet til jorden og derfor må han ha forbinnelse med jorden. Denne forbinnelsen må være da ellers kan pasjenten ikke bevege seg.

Hver bevegelse trenger til å være gjørt i flere kombinasjonen for å få tilgang til påminnelse igjen. Gjennom påminnelsen skal pasjenten kønne bevege seg igjen.

 


berghpi-therapy educations

ijs en waterhpi-therapy and EU

sneeuwlandschap.hpi-therapy for all

.

.

.

 
  home NETWORK     contact    
     
Disse korte historier
forteller fra terapien som trenges
av pasjenter i koma for å kunne bevege seg uten hjelp