Du er i minnen mir, sjølv om jeg ikke vet, hvem du er. Du vil si noe og jeg er menneske som hører deg..

Hva er det som du vil si? Handler det om språket? Handler det om handlen? Ja, oh, og er det min handlen det handler om? Ja. Gjelder det det jeg gjør nå?

Så det handler det å skrive? Aha vil du at jeg skrive noe spezielt? Og hva er det?

Det handler om familien. Det handler om alle familien. Fysiske familien og spirituelske familien. Det er nok først å tenke på dette.

Begge to samtidig. I physiske familie har vi en far og en mor. De er foreldre av barn. Mor har barnet i kroppen sin til barnet er født. Barnet kann ikke gjøre noe annet enn vokse. Det å vokse trenges slik at barnet vil være levedyktig.

Voksne vokse ikke lenger fysisk men de vokse spirituelsk. Gjemmon spirituelske voksen må menneske lære til å bruke sine evne til å vete hva som trenges for å være synn.

Mange menneske glemmer å være bevisst om tilstanden de er i. De oppdager først tilstanden de er inn i, når denne tilstanden er blitt gal. Da kaller de seg syk og forsøker å finne ut hvordan de kan forandre det.

Da tenker de for det meste på fysiske kroppen og glemmer at det finnes også alle andre kroppen som vi har. Hvis du vil vete hvilken kroppen også kan behandles så melde deg på et KURS eller UTDANNELSE for BEHANDLING av PASJENTER I KOMA eller PLEJE.